99. Jim O’Rourke – The visitor (2009)

Noen artister trenger vi her i verden, det er jeg helt sikker på. Jeg er også overbevist om at Jim O’Rourke er en av dem.

Vi trenger en musiker som i disse antialbum- og iPod-tider gir ut ei skive bestående av ett eneste instrumentalt spor på 38 minutter og tre sekunder, til tross for at han er kapabel til å skrive og fremføre korte popherligheter. Vi trenger en artist som slipper ei plate som ikke vil bli distribuert digitalt – ikke på Spotify, ikke på Wimp, ikke på iTunes. «The visitor» er kun tilgjengelig på cd og vinyl, med instruks om vennligst å spille plata høyt. Jim O’Rourke vil at vi skal ta oss tid til å gå bort til det gamle anlegget, sette på albumet og virkelig lytte. Eller som Pitchfork skrev i sin anmeldelse: «You have to, like, pick it up.»

Jeg lyttet, og jeg tror trygt jeg kan si at jeg ikke har hatt et så aktivt forhold til noen annen plate i år. Ikke bare fordi jeg fulgte instruksen om å spille høyt, men fordi jeg ble dratt lenger og lenger inn i musikken. Dersom denne plata hadde vært en film, ville kanskje noen kritisert den for å være underfortalt. Men da har man ikke åpnet ørene for den utrolige dynamikken som ligger på lur mellom klimprende folk, frijazzete post-rock, klassisk rock og O’Rourke-esque pop – delikat, sparsommelig, stor, intens, tilbakelent, utfordrende.
André J. Ishak

«The visitor» er (heldigvis) ikke tilgjengelig på Spotify, men sjekk gjerne Jim O’Rourkes eminente versjon av Spice Girls-låta «Viva forever».

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: