91. Mastodon – Leviathan (2004)

Ambisjonene til denne Atlanta-gjengen har alltid vært store. Det skulle ikke ta mange år med beinhard turnering og jevnlige plateslipp før statusen som et av 00-tallets aller største metal-band var et faktum. Men, før proggen fikk ta helt overhånd og Mastodon ble et kjedelig band, ga de ut denne plata som gjorde et enormt inntrykk på meg, en lytter som egentlig ikke trodde han var interessert i den slags.

Bill Kelliher og Brann Dailor hadde bakgrunn som rytmeseksjon i det adskillig vrangere bandet Today Is the Day. I 2004 kunne man fremdeles ense ekkoene fra denne fortiden. «Leviathan» er en dampveivals av en plate, ufattelig fett produsert – nærmest groovy sørstats-sludge med progressive tendenser som aldri får lov å tippe over i prog. Det hele knyttet sammen som et konseptalbum om Moby Dick, intet mindre.

I dag er dette kanskje ikke så sensasjonelt, men for fem år siden var det faktisk et friskt pust med et band som ikke insisterte på å kjenne på følelsene sine, men som heller dyrket den absurde fiksjonen. Husk at dette var året vi fikk Metallica-filmen «Some Kind of Monster», der føleriet og selvhjelpsklisjeene fikk innta olympiske- eller spinal tapske dimensjoner. Hvite kjempehvaler og kaptein Ahab er tøffere enn psykologen til Lars Ulrich, det håper jeg vi kan være enige om.
Thor-Eirik Johnsen

«Leviathan» er dessverre ikke tilgjengelig på Spotify.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: