74. The Ricochets – The ghost of our love (2003)

Å oppleve Ricochets på små scener på tampen av nittitallet, i tiden før bandet albumdebuterte med eksplosive ”Slo-mo suicide” i 2000, var til å få hakeslepp av. Bandet leverte hinsides energiske konserter, ja rene eksplosjoner av innestengt energi og nihilistisk svartsyn. Med Trond Andreassens enestående vokalsignatur i front overbeviste bandet til de grader og ble kjapt en livefavoritt, før platene kom som hissige knyttneveslag i en svimmel totalopplevelse utover første halvdel i dette tiåret. Ricochets viste øyeblikkelig at de mente alvor, noe de da også holdt fast i til det hele strandet med ”Isolation” i 2005.

Tre plater teller katalogen. Liten i omfang, men når det gjelder innholdet, er det ikke mange andre norske musikalske hat-trick som matcher dette. I alle fall innen rocken. Og aller best er den midterste platen, hvor forpint og full av spøkelser den enn måtte være.

”The ghost of our love” skinner i stearinlys i ferd med å brenne ut. Skyggene er dype, full av mørke demoner, kjærlighetssorg og bunnløse nedturer. Det eksplosive er tonet ned, Trond Andreassen og Ricochets tar sats og dykker ned i tristesse og smerte med en intensitet vi knapt har hørt på andre norske plater. Fra start til mål, intenst tilstede hele veien, leder Ricochets vei inn i mørket, der spøkelser og faenskap forløser hjerteskjærende øyeblikk som ”Nobody around” og ”Pick up the phone”, sistnevnte så desperat at den fremdeles treffer magen med et spark. Hver eneste gang.

Smerten føles, og som oppbudplate måles det her faktisk krefter med ”Shoot out the lights” av Richard og Linda Thompson, uten annen sammenligning for øvrig.

Ricochets så seg aldri tilbake. Kompromissløst kjørte bandet løpet mot undergang og elver av tårer. ”The ghost of our love” er den mørklagte essensen, en skinnende norsk klassiker som garantert har vært inspirasjon for det oppsving rocken har hatt i Fredrikstad de siste årene med Tommy Tokyo og Tellusalie i spissen. Og nå er også Trond Andreassen tilbake med Navigators. På tide å tone ned Bergen og heller ta bølgen for plankebyen, spør du meg.

”The ghost of our love” er gitt ut på flott vinyl av Dead Moose. En av tidenes beste norske rockealbum har der to bonusspor og er selvsagt å anbefale. Mp3, du liksom.
Magne Johnsen

«The ghost of our love» på Spotify.
Samleliste fra kåringen så langt på Spotify (to låter fra hvert album).

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: