71. LCD Soundsystem – Sound of silver (2007)

Jeg, som veldig mange andre, digget LCD Soundsystems debutalbum tilbake i 2005. Det var ei noe fragmentarisk og ujevn plate, men med klare høydepunkter.

Da James Murphy – musikknerden i hipsterdrakt – slapp oppfølgeren «Sound of silver», belaget jeg meg på en del skipping. Men så hørte jeg på plata. Så hørte jeg enda mer på den, og sakte, men sikkert tok jeg meg i å høre på hele albumet. Til og med på repeat. Noe jeg fortsatt gjør.

Oppskriften er cirka den samme som i 2005: en klassisk rockeband-lineup med en dæsj programmerte rytmespor og analoge synther som blipper og blopper her og der. Og selvfølgelig mye kubjeller og andre rytmeinstrumenter. Forskjellen er at «Sound of Silver» noe overraskende viser seg med et bankende hjerte presset inn mellom all den frekke funk-punken.

Det er dette hjertet, kombinert med James Murphys produsent- og låtskriverinstinkt, som gjør skiva til det den er. Og i motsetning til mange andre acts med musikk som peker mot dansegulvet, låter ikke dette datert etter et par år. Produksjonen er både romslig, tett og stor. Det er et lydbilde med respekt for både lytteren og lytterens evne og ønske om å høre på ei plate over lengre tid. Det er rett og slett godt håndverk, med stor sans for detaljer.

I tillegg er «All my friends» muligens en av tiårets beste låter.
André J. Ishak

«Sound of silver» på Spotify.
Samleliste fra kåringen så langt på Spotify.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: