64. The Strokes – Room on fire (2003)

Da kaksesønnene i The Strokes debuterte med «Is this it» i 2001, ble vi vitne til den største hypen i musikkindustrien på denne siden av tusenårsskiftet. ALLE fortalte oss hvor bra Julian Casablancas og co var, og noen gikk så langt som å kalle dem «rockens redning». Allerede før de hadde rukket å trykke «play», begynte mange å mislike The Strokes, rett og slett fordi et slikt mediemonster gjør dette med oss mennesker. Uansett, «Is this it» er en fabelaktig debut, i all sin elegante enkelhet. Og med mindre noe har gått veldig galt, blir det mer om den et annet sted i denne kåringen.

Så til «Room on fire». Den vanskelige – nesten umulige – andreplata. Klisjé eller ikke, i The Strokes sitt tilfelle var dette en åpenbar sannhet. Fansen ville ha en fortsettelse på «Is this it», og skeptikerne ville ha maset om et nytt Velvet Underground avsluttet – altså en dårlig plate. Sånn virket det nesten, i alle fall. Plata kom ut høsten 2003, men det var merkelig stille denne gangen. Det som hadde vært store oppslag, var nå notiser, seksere var blitt firere, og der «Is this is» ble solgt i nesten fire milllioner eksemplarer, stoppet «Room on fire» på én. Noe hadde endret seg med andre ord, men var egentlig bandet The Strokes så annerledes?

Faktisk litt. Gitaren var selvsagt like sentral som før, men gruppa tillot seg et større pedalbrett og fikk satt mer farge på låtene. Noen ganger så mye at strengene nesten vrengte over i keyboardlyd, faktisk. Samtidig ble vokalen til Julian Casablancas flyttet lenger ned i miksen av gitar, bass og trommer. Den innadvendte arrogansen fra debuten var med videre («You talk way too much»), men The Strokes hadde løsnet litt på slipset siden sist («12:51»). I tillegg leverte de det som kanskje er dette tiårets beste åpningslåt på en rockeplate («What ever happened?»).

Jeg husker hvordan et visst amerikansk musikknettsted konkluderte med at The Strokes var det beste som hadde kommet ut av New York siden Television. Jeg vil ikke konkludere like bombastisk, men «Room on fire» inneholder i alle fall den mest tiltalende gitarrocken som har kommet ut på mange, mange år. Så var det altså mulig etter «Marquee moon», likevel.
Asle Frøkedal

«Room on fire» på Spotify.
Samleliste fra kåringen så langt på Spotify.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: