56. Jason Molina – Let me go, let me go, let me go (2006)

På ”Let me go let me go let me go” er det som om hele verden står stille under en måne som lyser litt svakere for hvert minutt som passerer, mens Jason Molina forviller seg dypere og dypere inn i skogen.

Instrumenteringen er mer begrenset enn på de første Magnolia Electric Co-platene, men resultatet er likevel voldsomt og gripende. Jason Molina spiller gitar, piano og orgel med forsiktige fingre – men det er stemmen som driver sangene framover. Det låter selvsagt veldig, veldig vakkert.

Moon above my light
starts fading out
I live for nothing anymore
…”

På deler av ”Let me go let me go let me go” tar Molina utgangspunkt i at han allerede er omkommet, eller at livet hans er så håpløst fortapt i ensomhet og lengsel at han er som død å regne, selv om han har både puls og bevissthet. «Everything should try again» er en av hans mer håpefulle titler, men handler om å tegne sin egen grav, forbanne stillheten og ta toget til Ohio – får å få sett byen én siste gang før den forsvinner.

Når han synger «Alone with the owl», «It’s easier now» og «It must be raining forever» drar han meg med ned et sted der ensomheten er så tung at livet rundt plutselig får forsterket mening.

For disse sangene høres jo nesten ut som de skrevet for å dø til – helt alene i den mørke skogen til Jason Molina.
Asle Frøkedal

«Let me go let me go let me go» på Spotify.
Samleliste fra kåringen så langt på Spotify.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: