53. Drive-By Truckers – A blessing and a curse (2006)

De tøffeste gitarene. De tøffeste stemmene. De tøffeste trommene. De tøffeste tekstene. De tøffeste sangene.

Det tøffeste bandet.

Jo da, rocken lever, hvis noen var i tvil. Jeg tror faktisk at den lever omtrent det samme utsvevende, struttende, sexy, selvsikre livet som da Stones reiste til Alabama og spilte inn deler av «Sticky fingers» i desember 1969. Drive-By Truckers er rock med sigaretter i askebegeret, ølflasker på kjøkkenet, glasskår på golvet og rock’n’roll på stereoen. Det er Lynyrd Skynyrd i Carl Perkins’ cadillac, med Allman Brothers Band og The Replacements i baksetet. Sammen ruller de nedover mørke sideveier i det skitne, skrullete sør.

I Drive-By Truckers sin verden handler det mye om etikk og moral i et annerledes Amerika. Det handler om de daglige dilemmaene, om stolthet og svik, synd og straff, tilgivelse og tap, om de små og store kampene vi alle må kjempe. Men det handler også om musikk – og om menneskene bak. Nesten ingen lager sanger om rock som Drive-By Truckers.

Jeg trodde lenge at «The dirty south», skulle stå igjen som det store mesterverket. Ikke fordi det er perfekt, på noen som helst slags måte, men fordi det inneholder tre-fire enkeltlåter som kan måle seg med det meste i rockhistorien – «Carl Perkins’ cadillac», «The day John Henry died», The Band-hyllesten «Danko/Manuel» og ikke minst «Goddamn lonely love», en sang så verkende kjærlighetssyk at Lucinda Williams kunne sunget den i verdens ensomste bar, med ølglasset fullt av tårer.

Men nå – i desember 2009 – innbiller jeg meg at «A blessing and a curse» vil stå igjen som den virkelig store plata til Drive-By Truckers. Ikke fordi den er perfekt, på noen som helst slags måte, men fordi den er mer hardpakket og helhetlig enn noe Drive-By Truckers har gjort verken før eller seinere. I tillegg inneholder også dette albumet et lite knippe enkeltlåter som hører med blant tiårets mest minneverdige.

Jeg tenker for eksempel på «A world of hurt», der hovedpersonen slår seg til ro med at livet gjør vondt, men at det er det eneste han har. I stedet for å blåse hodet av seg, prøver han å gjøre det beste ut av situasjonen – og midt oppi all smerten kjenner han kjærligheten komme krypende. «It’s great to be alive,» synger Patterson Hood, og det er vanskelig å ikke si seg enig.

Jeg tenker også på «Little Bonnie», der Mike Cooley reflekterer over hva hans lille kusine – som ikke en gang rakk å bli fire år – har hatt å bety i livet til ham og resten av familien. Eller «Gravity’s gone», som gir oss de tøffeste gitarene, de tøffeste stemmene, de tøffeste trommene og den tøffeste blandingen av rock, country og sørstatssoul jeg har hørt på lenge, lenge.

Drive-By Truckers. Det tøffeste bandet.
Ingve Aalbu

«A blessing and a curse» er dessverre ikke tilgjengelig på Spotify. Det nærmeste vi kommer, er ikke fullt så tøffe «Southern rock opera» fra 2001.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: