46. Joanna Newsom – The milk-eyed mender (2004)

Joanna Newsom, bærer av pussige pelshatter, spiller av harpe, fornyer av arkaiske poetiske former og eventyr, forfører av en hel generasjon indiegutter.  Og innehaver av Stemmen, en skingrende tynn pipe/gneldre-variant som får enkelte til å dåne av begeistring, mens andre springer i skjul mens de mumler noe om negler på tavle og seksårige jenter.

Jeg befinner meg i den førstnevnte gruppen, det kan jeg vel allerede nå avsløre. Joanna Newsom ble etter hvert kastet opp i den store freak folk- eller new weird america-sekken, sammen med Devendra Banhart og en drøss med andre mer eller mindre eksentriske og beskjeggete nyhippier, men jeg har alltid ment at hun er noe for seg selv, noe utenfor alle lettvinte trender og hyper.

På oppfølgeren «Ys» ble hun mer ambisiøs og egentlig enda rarere og mer utfordrende, men det er noe utvunget og naturlig over «The milk-eyed mender,» tross den affekterte stemmen og de alltid uventede låtstrukturene. Hun trekker pusten og synger om å drepe maten sin med et karatespark, og jeg merker at jeg mot all fornuft fremdeles lar meg røre. Det er dessuten en tilstedeværelse av kledelig darkness i Newsoms musikk, av sex og blod og plutselig død, akkurat som det er i de originale eventyrene. Hun høres kanskje ut som et lite barn, men vi som har hørt etter, skjønner at naiviteten ikke stikker like dypt som skjønnheten.
Thor-Eirik Johnsen

«The milk-eyed mender» er ikke tilgjengelig på Spotify.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: