43. The Shins – Chutes too narrow (2003)

The Shins, dere. Bandet fra Albuquerque, New Mexico, plasserte sin popklo på tiåret med største selvfølge. Debuten, ”Oh invented world”, varslet om noe stort i anmarsj med smårørende pop-psykedelia i 2001, og med oppfølgeren «Chutes too narrow» vant de hele popriket med en gressgrønn plate av pur sommerlykke. Indiebandet tok deretter steget samtidig som sjangeren ble mainstream og en smule meningsløs som begrep, men det rokker likevel ikke det faktum at The Shins satte kronen på popverket med suverene ”Wincing the night away” i 2007, en plate som gjorde bandet stort over natten. Uten at det firte en tomme.

Tiårets beste popband heter The Shins.

Med låtskriver James Mercer i spissen brukte gruppa tiåret på å dykke ned i den historiske pop-gryta, der ekko fra The Beatles, Byrds og nesten alle andre på bokstaven «B» er hørbar. Ved også å sneie innom popbautaer som XTC og The La’s, møter Mercer & co nåtid med sitt eget uttrykk og lyden av evig sommer.

”Chutes too narrow” er konvensjonell i formen, men bandets omgang med historien bærer likevel frukter i låter som beviser at gitar, tromme og bass fremdeles kan skape original popkunst – bare intensjonene, skapertrangen, lekelysten og låtene er gode nok. Og akkurat her er vi ved kjernen til The Shins. Bandet står rett og slett bak uimotståelige melodilinjer, lekent kryddert med smakfulle detaljer, småsnurrige innfall og viltre hooks. Det hele tilsatt personlig og småsurrealistisk tekstpoesi, svingende mellom melankoli, glede og urolig angst, fremført av den markante stemmen til James Mercer. Man kan bli mo i knærne av mindre.

The Shins imponerte i 2004, da ”Chutes too narrow” først fikk norsk distribusjon, og de imponerer fremdeles med en plate som i små øyeblikk får meg til å glemme kuldegradene som for lengst har gjort sitt inntog i nord. For i møtet med godteposen fra 2003 blir jeg slått i bakken av enormt friske ”Kissing the lipless”. Jeg finner meg plutselig i en stokkete dans til ”Fighting in a sack”, mens ”Pink bullets” får nakkehårene til å reise seg i melankolsk fryd, før vemodige ”Those to come” runder av en av tiårets fineste pophalvtimer med lyden av sommerregn. Og en øyeblikkelig trang til å snurre skiven i gang igjen, og igjen.

Poplykke.
Magne Johnsen

«Chutes too narrow» er dessverre ikke tilgjengelig på Spotify.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: