44. Robyn – Robyn (2005)

Jeg var 11-12 år gammel og hørte Robyn på radioen i bilen mens jeg satt på med mor. ”Do you really want me” var  låta. Jeg hadde sett et intervju med henne på svensk tv og blitt oppslukt av Robyn – hennes unge alder og store stemme. Dette var før indierocken og punken tok meg som fange i noen år og klarte å viske ut alt som trakk meg mot dansegulv eller r&b.

Så gikk det noen år. Ganske mange, egentlig. Jeg ble litt eldre og var ikke lenger like fascinert av artisters unge alder. Nå har flere av dem begynt å bli yngre enn meg, noe jeg egentlig ikke liker å tenke så mye på.

Alt lå uansett til rette for at jeg skulle falle godt inn i en støvete og behagelig gubbetilværelse, men heldigvis kom Robyn tilbake. Heldigvis for meg, for henne og alle andre som har hørt noen av låtene fra det som må være et av tiårets flotteste comeback. «Robyn» er ikke tilbake til gamle glansdager, men en reell grusing av gamle glansdager. Her gjør hun ikke noe annet enn å se fremover, og det med jækla catchy beats og fantastisk vokal. Dette er intelligent klubbpop som røsker tak i pophjertet ditt, drar deg ut på dansegulvet og nekter å slippe. Og så lenge det er Robyn som holder meg fast, er det helt greit.
André J. Ishak

«Robyn» er ikke tilgjengelig på Spotify, men det er et par av låtene. Vi har lagt to av dem i samlelista fra kåringen.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: