35. Calexico – Feast of wire (2003)

Calexico.

Bare navnet på dette bandet fra Tuscon, Arizona, får meg til å tenke på kaldt maisøl og het ørken. Vel, mest av alt tenker jeg vel kanskje på Los Lobos. Men det må jo være et kvalitetstegn i seg selv.

Calexico likner selvfølgelig aller mest på Calexico, men sleng inn referanser til Link Wray, Mercury Rev, Fleetwood Mac og The Flaming Lips, så er man ikke altfor langt unna å beskrive lyden. Sanger som ”Stucco”, ”Not even Stevie Nicks…” og ikke minst ”Across the wire” er minst like fantastiske i dag som da jeg hørte dem første gangen i 2003. Det er noe tidløst og eterisk med låtene til Calexico. De sitter godt fra første lytt. Det ligger noe i kjernen av sangene som resonnerer i sjelen min.

En bekreftelse på at bandet har en egen, udefinerbar greie på gang, er samarbeidet med en annen låtskriver av samme klasse, Sam Beam, på den fantastiske samarbeidsplata ”In the reins”. Sam Beam har en umiskjennelig stil og lyd, på samme måte som Calexico. Likevel er det ingen tvil om at Calexico er til stede og tilfører musikken flere lag.

På soundtracket til den Bob Dylan-inspirerte filmen ”I’m not there” bidrar Calexico på flere låter, blant annet ”Señor (Tales of yankee power)”. Dette er en av mine absolutte favorittsanger. Jeg kan ikke tenke meg noen mer perfekt gruppe enn Calexico til å gjøre en versjon av dette mesterverket. I tillegg synger Willie Nelson akkurat så vindskeivt som sangen krever.

Det er vanskelig å definere hva det er som er Calexico. Det er kanskje enklere å beskrive dem med følelser og bilder?

Jeg kan uten problemer se for meg gjenferdet av Gram Parsons gå igjen i ørkenen mellom Mexico og USA når jeg hører Calexico. Jeg ser for meg alt grumset og gjørma Rio Grande blander sammen og nådeløst presser mot havet. Jeg hører trompeter og pedalsteel – og klassisk gitar. Perfekte countrymelodier blandet med det beste texmex-krydderet det går an å oppdrive. Det smaker og lukter fantastisk godt.

Da gjenstår det bare å åpne en kald Corona, lukke øynene og smile bredt.
Thomas Vehus

«Feast of wire» er dessverre ikke tilgjengelig på Spotify, men det er blant annet gruppas siste plate, «Carried to dust«.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: