36. Cornelius – Point (2001)

Cornelius deler noe av den samme plassen i mitt hjerte som Jim O’Rourke. Det er en lekenhet i det musikalske angrepet hans som er like preget av respekt for musikalske tradisjoner, som det er av manglende respekt. «Point» er pop, metal, samba og funkpunk, blandet sammen i en musikalsk lekekasse som er like elektronisk som organisk.

Cornelius er den mennesklige sampleren som ser på alle lyder som potensiell musikk, noe som resulterer i bølgeskvulp-beats og fuglekvitrende loops. Alt er bearbeidet og strukket til sitt ytterste. Det er vanskelig vite når han faktisk synger, og når han bare har samplet sin egen vokal for bruke den som et instrument. Og det er nettopp det den er i denne konteksten: Stemmen til Cornelius er som bølgeskvulpingen – et instrument.

Dette er et av tilfellene der ideene blir overgått av gjennomføringen. En gjennomføring som garantert må ha resultert i opp til flere «fy faen så fett!» (eller tilsvarende uttrykk på japansk) i studio, med påfølgende jubel, latter, klapping og hodenikking.

«Point» er vestlig popmusikk fra fremtiden og fortiden på én gang, levert med et stort glis fra Tokyo.
André J. Ishak

«Point» på Spotify.
Samleliste fra kåringen så langt på Spotify.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: