23. Sufjan Stevens – Greetings from Michigan, the great lake state (2003)

«Velkommen til Michigan, et postkort fra paradis, en skjør, stille, sørgelig symfoni fra staten med de store sjøene.»

Da jeg skrev de linjene sommeren 2003, like etter utgivelsen av denne plata, visste jeg ikke at jeg var ved starten på en reise som skulle ta meg fra en nå nedlagt, fransk restaurant i Strandgaten i Egersund (utgangspunktet for byens storhetstid innen handel og sjøfart, og plassen Sufjan Stevens gjorde en av sine aller første konserter i Norge) via steder som Holland og Romulus, Michigan, til Chicago, Jacksonville og Highland, Illinois – på den ene sida – og deretter opp på ryggen av sju svaner, ned under juletreet, inn i isolasjonen, tilbake til en fabrikkhall på Moi i Rogaland på den andre, for til slutt å ende opp på en sterkt trafikkert motorvei mellom Brooklyn og Queens.

Jeg var heller ikke klar over at Sufjan Stevens i løpet av det samme tiåret skulle la meg få møte skapninger så forskjellige som patriarken Abraham, seriemorderen John Wayne Gacy jr. og reinsdyret Rudolf, gå i kirka med The Welcome Wagon, krype sammen i armene til Rosie Thomas (hele veien til New York City), eller ta med Frode Strømstad opp i stratosfæren og tilbake gjennom en «Aladdin Sane»-aktig pianointro til I Was A King-låta «It’s all you».

Jeg skjønte, derimot – allerede da – at «Greetings from Michigan, the great lake state» var begynnelsen på noe stort. Men først og fremst føltes det som å komme hjem, og det på flere måter. Sufjan Stevens hadde gitt ut plater før, og han skulle gi ut flere de neste åra, men det var på denne utgivelsen han fant seg selv – så lenge det varte. Det var også der han fant meg og mange andre.

På «Greetings from Michigan, the great lake state» synger han for enkene i Paradise, for de fedreløse i Ypsilanti. Han spiller for de arbeidsløse og underbetalte, for de hjemløse i Muskegan, for de skjelvende veggene i Detroit. Han trakterer selv et tjuetalls instrumenter og lar dem spinne en praktfull kokong rundt den skjøre stemmen og de silkeaktige sangene. Her er det bare å spasere rett inn i slottet, opp i rommet helt øverst i tårnet, der Sufjan Stevens sitter i speideruniformen sin, med full oversikt over sitt kjære Michigan, og syr sammen en symfoni bestående av like deler sorgtung sosialrealisme, sakrale stemninger og store, dype sjøer.
Ingve Aalbu

«Greetings from Michigan» på Spotify.
Samleliste fra kåringen så langt på Spotify.

Advertisements

Stikkord: , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: